Nå som høstsemesteret går mot slutten, vil mange studenter dra en all-nighter dagen før eksamen. Men å sitte oppe og studere natten før kan faktisk ødelegge for eksamensprestasjonen, skriver Science Daily.

Faktisk anbefaler doktor Philip Alapat ved Harris Sleep Disorders Center å sove minst åtte timer før eksamensdagen.

– Hukommelsen og konsentrasjonsevnen forbedres når man er uthvilt. Dersom man ikke får nok søvn over lengre tid vil energinivå og evnen til å fokusere, konsentrere seg og lære påvirkes, som igjen går utover akademiske prestasjoner, sier Alapat til Science Daily.

Fysisk trening

Hukommelsesprofessor May-Britt Moser ved NTNU anbefaler fysisk trening før eksamen, for å få et mer effektivt oksygenopptak og bedre blodtilførsel til hjerneområder.

Hun minner også om at dersom man smaker noe man ikke liker, husker man det til neste gang.

Toppkarakter-coach Pål Rettedal Hetland i Idéklekkeriet mener det er mulig å få toppkarakter om man starter oppkjøringen til eksamen kun få dager før den store testen.

– Vi ser at superstudentens hemmelige egenskap er å være toppfokusert når de faktisk studerer. Gå i dybden på det som skal læres, og dropp det som ikke er viktig, sier studieteknikk-eksperten.

Intervaller

Et annet tips er å skille mellom studietid og fritid.

– Du klarer ikke være fullt fokusert hele dagen, så vi anbefaler å lese i intervaller. Et eksempel kan være 50 minutter studier før 10 minutter pause. Så gjentar du, før du studerer i 30 minutter og tar en lengre pause, sier Hetland.

Førsteamanuensis i kultur og ledelse på BI, Gillian Warner-Søderholm, sammenligner eksamen med en tsunami.

– Vi vet dagen kommer, da kan det være lurt å sjekke hva som venter oss. Derfor anbefaler jeg å lese gamle eksamensoppgaver og knekke eksamenskoden. Eksamenene er som regel ikke veldig annerledes fra år til år, sier Warner-Søderholm.

NI TIPS TIL SMART LÆRING

• Sov åtte til ni timer når du studerer, spesielt natten før eksamen.
• Prøv å studere når du har optimal hjernefunksjon, som vanligvis er rundt 18.00-20.00.
• Unngå å studere tidlig ettermiddag, da er du minst alert.
• Ikke overbruk koffeinholdige drikker. Husk at koffein blir i kroppen i seks til åtte timer.
• Benytt deg av «Re-memorering». Det innebærer å bruke ett minutt på å se over en visuell fremstilling av pensum før man sover. Det første man skal gjøre dagen etter er å se på det igjen. Da skal hjernen få tid til å bearbeide inntrykket.
• Skill studier og fritid. Fokuser når du skal lese, og ha fri når du har fri.
• Unngå «multitasking». Fjern distraksjoner, som Facebook og smarttelefon, når du studerer.
• Bruk tankekart for å oppsummere pensum. Ta bilde av det med smarttelefonen din, og se på det når du venter på bussen – eller når du står i heisen.
• Husk på hva som motiverer deg for å studere.
• Kilde: Dr. Alapat /Science Daily, toppkarakter-coach Pål Rettedal Hetland og førsteamanuensis i kultur og ledelse på BI, Gillian Warner-Søderholm.

Hjerneforskerne ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim har brukt en sensorhette med 256 elektroder til å teste hjerneaktiviteten til 20 studenter, skriver Adresseavisen.

Funnene tyder på at bruken av penn eller blyant setter hjernen i en tilstand som gjør den mer mottakelig for læring.

– Vi får flere knagger for å huske. Ved å bruke penn er det mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen, sier Audrey van der Meer, som har utført studien sammen med Ruud van der Weel. Begge er professorer ved psykologisk institutt.

Undersøkelsen viser at studentene nesten mekanisk skrev ordene de fikk beskjed om å skrive på tastatur, mens pennbruk ga mer hjerneaktivitet.

– Så snart det er bevegelse involvert, blir flere sanser involvert. Det skaper aktivitet og kontakt mellom ulike deler av hjernen. Det blir lettere å huske, og vi lærer bedre, sier forskerne.

Studentlivet frister mange, med endeløse muligheter. Selv om de fleste blir oppslukt i den den nye frihetsfølelsen, er det flere ting man må huske på. Hva vil det egentlig innebære å flytte ut for seg selv?

1. Lag budsjett

Sammen med frihetsfølelsen kommer også ansvaret. Det kan i begynnelsen være vanskelig å få økonomien til å gå opp. Ved å ta i bruk et budsjett kan du lett få oversikt over dine inntekter, hva du bruker penger på og hvor du kan kutte utgiftene dine.

2. Møbler og ting

De fleste studieleilighetene er umøblerte, men det trenger ikke koste skjorta å få den til å se hjemmekoselig ut. Finn.no har en «gi bort» seksjon, hvor det ofte dukker opp greie møbler, kanskje fra studenter som selv er ferdig med utdanning og skal flytte hjem igjen, eller andre som bare vil oppgradere egen leilighet. Loppemarked kan også være gullgruver for tomme studentboliger. Ønsker man å kjøpe nytt er IKEA et klassisk valg med alt ifra leselamper til potteplanter.

3. TV og internett

Enkelte studentboliger har TV og internett inkludert. Det er lurt å finne ut av dette på forhånd, slik at du ikke behøver å føle deg som en huleboer før du mottar internettilkoblingen din.

4. Meld flytting

For at du skal kunne motta fremtidig post, må du bytte adresse på Posten. Deretter kan du velge å melde flytting i Folkeregisteret. Hvis du kun endrer bosted på Posten, har du rett til et reisestipend fra Lånekassen på opp til 7 837, så lenge du er under 25 år.

Det er veldig viktig å registrere deg som borteboer på Lånekassen slik at du har muligheten til å få 40% av studielånet ditt omgjort til stipend ved bestått eksamen!

5. Oppdater profil på studentsamskipnaden

Er du student og har betalt semesteravgift har du mulighet til å melde deg inn i ditt studiesteds studentsamskipnad. Her har du mulighet til å søke om studentbolig, treningstilbud, helsetilbud, barnehagetilbud, diverse foreninger og kantinetilbud for mat og drikke. Det kan være masse penger å spare! Her er en liste over de 20 studentsamskipnadene i Norge i dag.

6. Forsikring

Hvis du har meldt flytting eller er over 21 år er du ikke lenger inkludert i dine foreldres forsikring. Ikke alle forsikringer er like nødvendige, men noen som er greie å ha er:

– Reiseforsikring, som også gjelder frem og tilbake fra skole. Skaff deg reiseforsikring her gjennom KILROY!
– Innboforsikring, dette forsikrer tingene dine. I tillegg dekker det merutgiftene du får hvis du har behov for å flytte etter skade i leiligheten, den inneholder også ansvar og rettshjelp.
– Personforsikring kan også være nødvendig

Slå tre fluer i en smekk! Gjennom KILROY kan du skaffe deg en studentforsikring som inneholder tre forsikringer i en: innboforsikring, reiseforsikring og ulykkesforsikring. Finn ut mer her!

7. Bytt fastlege

Hvis du studerer et annet sted enn hjembyen din kan det være lurt å bytte fastlege, slik at du har enklere tilgang på helsetjenester mens du studerer.  Du kan bytte fastlege her! Studentsamskipnadene har ofte gode tilbud og mange fastleger du kan velge mellom. Husk å spør om å få overført journalen din ved bytting.

8. Studentrabatter

Lever du på studentlån er studentrabatter en nødvendighet. Flere nettsider tilbyr studentrabatter i din studieby. Vi hos ISIC spesialiserer oss på studentrabatter slik at du skal få en enklere hverdag, og romsligere studentøkonomi.

Teksten er hentet fra ISIC.no

 

 

 

– Jeg har ikke noe tall på det, men det er mange som venter til siste liten. Jeg tror det ligger i menneskets natur, sier Camilla Sønsatbø Thorkildsen, leder for karriereveiledning på Høgskolen i Oslo og Akershus..

Hun sier det er normalt å slite med hva en skal velge.

– Veldig mange kontakter oss for å få hjelp til å ta gode valg. Mange ønsker også at vi skal ta valget for dem, at vi skal si hva framtida bringer, sier Thorkildsen.

Det kan hun ikke, men Høgskolen i Oslo og Akershus har likevel ti gode tips til deg som nå skal velge utdanning:

1. Hva interesserer deg?

Bruk tid på å finne ut av interessene dine, talentene dine, hvilke fag du liker best, og hva det er ved disse fagene som interesserer deg. Hvis du synes dette er vanskelig kan du oppsøke en studieveileder.

2. Hva motiverer deg?

Hva og hvem motiverer deg? Tenk også gjennom hvilke arbeidsoppgaver og situasjoner du motiveres av. Hva er det som gjør at disse arbeidsoppgavene og situasjonene motiverer deg?

3. Hva er viktig for deg?

Er det viktig for deg å få en trygg jobb, eller ønsker du frihet og en utdanning som kanskje kan ta deg ut i verden? Er du opptatt av å tjene gode penger, eller er du en idealist som ønsker å gjøre en innsats for andre mennesker?

4. Hva synes andre du er god til?

Bruk familie og venner som sparringspartnere. Hva er det ved deg som gjør at du er god til akkurat disse tingene? Er det for eksempel fordi du er praktisk, teoretisk, verbal, flink til å skrive, analytisk, systematisk, teknisk, omsorgsfull eller kreativ?

Når du har kommet så langt at du har definert hva som interesserer og motiverer deg, hvilke verdier du setter høyest og har diskutert dette med folk rundt deg, er det på tide å kartlegge hvilke studier som kan oppfylle dine ønsker.

5. Hvilke studier finnes?

Skaff deg informasjon om studiene du vurderer. Oppsøk nettsider, les studiepresentasjonene godt og besøk studiestedene om du kan. Bruk nettverket ditt – kanskje du kjenner noen som studerer noe du er interessert i?

Tar du et kunnskapsbasert valg, øker sjansen for å velge en utdanning du vil trives med. Du må også finne ut hva opptakskravene er. Noen studier har flere krav enn generell studiekompetanse

6. Kan du ta deler av utdanningen i utlandet?

Et utenlandsopphold underveis i studiene gir deg verdifull kompetanse og erfaring. Sjekk ut om studiene du vurderer gir deg mulighet for utveksling.

7. Hva er jobbmulighetene?

Det finnes mange veier til en jobb. Noen jobber krever en profesjonsutdanning som sykepleier eller barnehagelærer, mens andre jobber kan du få med flere ulike studier.

Undersøk hvordan utdanningen kan brukes i arbeidslivet. Hvis du lurer på hva tidligere studenter ved HiOA jobber med kan du sjekke HiOA sin LinkedIn-side.

8. Hvor vil du studere?

Det er mange høgskoler og universiteter i Norge som tilbyr tilnærmet like utdanninger. Du synes kanskje det er vel så vanskelig å bestemme deg for hvilken utdanningsinstitusjon du vil studere ved, som valg av selve studiet. Da kan studiemiljøet være avgjørende for valget ditt.

Sjekk ut hvordan livet rundt studiene er ved de institusjonene du vurderer. Hvordan er fadderordningen? Hvordan er kantinematen? Er det studentforeninger du kunne tenke deg å være med i?

Husk at du kan få studieveiledning ved HiOA for å diskutere alle disse spørsmålene.

9. Du vet best!

Mange har meninger om studievalget ditt. Det er vel og bra å lytte til innspill og råd fra venner og familie, men det er du selv som må leve med valget ditt.

Still deg selv spørsmålet, er dette noe jeg har lyst til?

Teksten er hentet fra TV2.no

Skrevet av: Håvard Prestegården

 

Noen tar et friår i løpet av videregående skole, eller bytter utdanningsprogram. Andre venter et år etter ungdomsskolen før de begynner på videregående, mens noen er så skolelei at de slutter underveis i skoleåret. For å hjelpe deg som vil ta friår, bytte utdanningsprogram eller slutte på skolen har vi derfor laget en huskeliste over hva som må ordnes:

1. Prat med rådgiver eller kontaktlærer før du slutter.Er det noe skolen kan gjøre? Hva med å bytte utdanningsprogram? Kan undervisningen tilpasses deg på en annen måte, eller kan bedre oppfølging fra lærerne hjelpe på motivasjonen? Om du har prøvd alle alternativer og motivasjonen fremdeles er borte, kan et friår være en mulighet for å få opp motivasjonen igjen. Pass bare på at avgjørelsen du tar er gjennomtenkt og at du ser alle fordeler og ulemper. Rådgiveren på skolen kan være lur å prate med hvis du vil “kaste ball” med noen om hvilke alternativer som finnes.
2. Si ifra til skolen og Inntakskontoret om at du ikke ønsker skoleplass.Si i fra at du ikke skal gå på skole det neste året. Har du allerede søkt skoleplass for neste år? Gi beskjed til Inntakskontoret i fylket der du bor om at du ikke kommer til å benytte plassen likevel. Det er Inntakskontoret som behandler søknadene om skoleplass i videregående skole. Opplys Inntakskontoret om at du skal ha et friår, og spør hvordan du skal gå fram for å søke deg inn igjen neste år.
3. Utvidelse av ungdomsretten?
   Dersom du er syk over lengre tid, eller det er andre sosialmedisinske grunner til at du ikke klarer å fullføre videregående skole på vanlig tid, kan du søke om utvidet rett til å gjennomføre. Du må søke FØR den vanlige ungdomsretten din går ut. Det kreves også dokumentasjon fra fastlege, psykolog eller liknende.
4. Lag deg en plan for når, hvor og hvordan du skal begynne igjen
   Sjekk med Inntakskontoret i ditt fylke om hvilke frister som gjelder, og hvordan du skal gå fram for å søke deg inn igjen. Alle elever har rett til skoleplass igjen året etter dersom de tar seg et friår for å jobbe, gå på folkehøgskole eller liknende. Man har også rett til å bytte utdanningsprogram. Trenger du hjelp underveis plikter også Oppfølgingstjenesten å bidra.
5. Jobb med å bygge opp motivasjonen igjen!Friår kan være et fint pusterom fra skole- og leksestress. Likevel er det mange som glemmer at friåret kun skal være et pusterom. Det kan derfor være vanskelig å begynne på skolen igjen etter et år der man har blitt vant med å tjene penger i jobb, dyrke interessene sine på folkehøgskole eller oppleve verden i utlandet. Derfor er det viktig å forberede seg på at du skal tilbake på skolebenken neste skoleår! Det er også viktig å huske på at om man ønsker å få en jobb man kan trives med over lenger tid, må man fullføre grunnskolen og videregående skole! Det er altså viktig at du klarer å gjennomføre skolegangen mens du fortsatt har rett til det, selv om du tar deg et friår underveis.

 

Teksten er hentet fra ung.no

Mange har betalingsproblemer

Mange får økonomiske utfordringer når de flytter hjemmefra og skal styre økonomien på egen hånd. Det kan være krevende å styre, prioritere å måtte ha kontroll over egen økonomi. Verktøyene du finner lenke til her kan hjelpe deg å bli mer bevisst, slik at du kan forebygge pengeproblemer.

Tall samlet inn fra inkassoselskaper i Norge, viser at nesten 30.000 unge i alderen 18-26 år har betalingsanmerkninger. Beløpene de skylder er i snitt ca 11.000 kroner, noe som er forholdsvis små beløp, men som likevel skaffer dem store problemer.

Det er mye man kan ønske å bruke pengene sine på, og mange får tilbud om kreditt. Selv om du tjener penger, kan det være lett å miste kontrollen, så vær forsiktig her.

Kan også brukes til leksehjelp

Du kan beregne sparebehov, se på kostnader ved å ta opp kredittkortgjeld og sette deg inn i konsekvensene ved å få betalingsanmerkninger. Kanskje blir personlig økonomi et eget fag i skolen? Her har du i i hvert fall verktøyene.

De 10 økonomi-kalkulatorene

• Hvor mye må du spare for å kjøpe bolig?
• Hva lønner seg – å leie eller å eie bolig?
• Så mye vokser et månedlig sparebeløp
• Hvor mye koster det deg å være forsinket med betalingen
• Så mye koster det å bruke kredittkort
• Budsjettkalkulator for deg som leier bolig
• Budsjettkalkulator for deg som eier bolig
• Slik blir skatten på lønnsinntekter
• Hvor mye bruker du på impulskjøp?
• Så mye må du spare til russetiden

Kilde:

Kalkulatorene er utviklet av Finans Norge i samarbeid med Smarte Penger og Forbrukerombudet. Finansmarkedsfondet har bidratt med finansiering. Kalkulatorene finnes på okonomilappen.no

Teksten er hentet fra ung.no