Færre ungdommer søker på medielinjene

Søkertallene til skolelinjen Medier og kommunikasjon har gått kraftig ned de siste seks årene.

I 2010 søkte 10.800 ungdommer til skolelinjen Medier og kommunikasjon på videregående skoler. I år er det 3000 færre søkere til samme linje.

– Jeg tror at en del av årsaken er at man ser at behovet for og etterspørsel etter journalister er lavere, sier Alexander Nyheim Jenssen som gikk på Medier og kommunikasjon ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien i 2010.

Allerede mens han var på skolen så han problemene i mediebransjen og at det kunne bli vanskelig å få drømmejobben.

– Jeg fikk beskjed av lærere og så selv at det ville bli vanskelig å få seg jobb som journalist.

Mediehus kutter

Flere mediehus startet 2016 med omfattende nedskjæringer. Både VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, TV2, NRK og Aller-konsernet har måttet kutte.

Utdanningsdirektoratet vet ikke med sikkerhet hva som er grunnen til at antall søkere til Medier og kommunikasjon har gått ned de siste årene.

– Det er nok flere forklaringer, blant annet endringer i utdanningsprogrammet og ulik dimensjonering av skoleplasser i fylkene, sier Kjell Gunnerud Kristoffersen, seniorrådgiver i statistikkavdelingen i Utdanningsdirektoratet.

Kan true linjene

Også Hilde Iren Dølheim, faglærer på Medier og kommunikasjon-linja på Hjalmar Johansen videregående skole i Skien, tror årsaken er sammensatt.

– Det har vært mye støy rundt linja vår. Og vi har vært gjennom en omlegging av linja, hvor vi har gått fra yrkesfag til studieforberedende. Samtidig har Medie-Norge vært i trøbbel. Avisene strever og journalistene får ikke jobber, og det har nok påvirket søkningen til vår linje.

Dølheim sier at lavt søkertallet har ført til at skolen tar inn flere elever lenger ned på ventelistene enn tidligere. Hvis nedgangen fortsetter kan det bli et større problem.

– Vi er redd for at spiralen skal fortsette. Da kan søkertallene bli så lave at det ikke er grunnlag for å drive linjene, sier Dølheim.

– Angrer ikke

Alexander Nyheim Jenssen angrer ikke på at han gikk Medier og kommunikasjon. Han har god bruk for det han lærte der.

Damares Stenbakk gikk i samme klasse som Alexander på Hjalmar Johansen videregående skole. Hun tar en mastergrad og jobber som frilansjournalist.

– Jeg har vel kanskje fått en realitetssjekk. Jeg har jo sett at tidligere kollegaer har måttet ta sluttpakker, og det gjør jo noe med tankegangen din. Men det er vanskelig å få seg jobb generelt i dag, derfor må man kanskje se andre muligheter innenfor en bransje og være kreativ og sulten på nye utfordringer, sier hun.

Teksten er hentet fra NRK.no, les den opprinnelige artikkelen her.

Skrevet av: Maria Hee Furulund og Ken Willy

10 steg til utdanning i utlandet

Drømmer du om å studere i utlandet? ANSA har hjulpet norske studenter med å realisere denne drømmen i 60 år – her gir de deg sine ti beste tips!

1. Hva skal du studere?

Eller rettere sagt – hva skal du bli når du blir stor? Et enkelt spørsmål for noen, et umulig et for andre. Til syvende og sist bør du velge en utdanning som kvalifiserer deg for en karriere som du ønsker deg!

Er du usikker på hva du vil? Fortvil ikke, det finnes mange du kan snakke med som både har kompetanse og oversikt over hvilke muligheter som finnes. Prøv utdanningsrådgivere på videregående skole eller studieveiledere ved høgskoler og universiteter. Hos utdanning.no finner du oversikt over karrieresentre og andre steder du kan få rådgivning. Det er også enkelt å gjøre din egen research – Hos ANSA.no finner du en oversikt over studieland og studier.

2. Hvor vil du studere?

Verden står for dine føtter! Få en oversikt over hvor du kan studere på ANSA.no hvor informasjonssenteret har skrevet om hele 49 studieland!

I ANSA-verden har vi 27 land, såkalte ANSA-land og du finner oversikten over dem her. I disse landene er det dannet landsstyrer av norske studenter og det vil det være et godt, norsk nettverk dersom det er viktig for deg.

Les om andres erfaringer! Hvordan har egentlig norske utenlandsstudenter det? På ANSA.no kan du lese om norske utenlandsstudenters erfaringer fra studiesteder rundt om i hele verden.

Snakk med noen som er der! Ta kontakt med ANSAs frivillige kontaktpersoner– de befinner seg i utlandet akkurat nå og kan fortelle deg om sine erfaringer. Det kan være alt fra om du trenger å ta med deg vinterjakke, til hvordan du kommer deg til skolen.

Lær deg et nytt språk! Men, ha i bakhodet at de fleste læresteder tilbyr undervisning på det lokale språket. Velg et land med studiespråk som du behersker eller ønsker å lære deg. Lånekassen gir støtte til språkkurs eller et helt språksemester (med unntak av engelsk, svensk og dansk).

3. Hvilken skole passer for deg?

Etter du har bestemt deg for hvor og hva du vil studere, er det på tide å finne den skolen som passer best for deg. På landsiden til ditt aktuelle studieland vil du få en oversikt over skoler som blant annet er støttet av Lånekassen. Du kan også søke etter fag her.

Se ANSAs komplette sjekkliste for å velge riktig lærested.

Du kan også bruke Lånekassens søkemotor for å se hvor andre norske studenter har studert de siste årene.

4. Hva er opptakskravene?

For å gjøre studiedrøm til virkelighet må du jo faktisk også komme inn på skolen. Men hva kreves? Her er det flere muligheter, men minstekravet er ofte generell studiekompetanse også for studier i utlandet. Det er også verdt å merke seg at tilleggspoeng og realfagspoeng ikke teller i utlandet!

Informasjon om opptakskrav ved studier i utlandet finner du her:

5. Pass på at du rekker søknadsfristen!

Det høres kanskje selvsagt ut, men det er et viktig punkt! Skoler i utlandet har ulike frister fra de norske – og ofte må du begynne planleggingen lang tid i forveien.

Få oversikt over ulike studielands søknadsfrister her.

6. Sjekk at studiet godkjennes i Norge etter endt utdanning

Noen yrker krever godkjenning i Norge for at du kan søke jobb. Dette er det Nokut som bestemmer. Godkjenning er spesielt aktuelt for helsefag som medisin, psykologi og veterinær, men også for å bli advokat. Mer informasjon om godkjenning av helsefag finner du på Sak.no.

For andre lovregulerte yrker, se Nokut.no eller les mer om godkjenning av studier her.

7. Hvordan søker jeg?

Søknadsfrister og søknadsprosedyrer varierer fra land til land og fra lærested til lærested. Du finner nærmere informasjon om søknadsfrister og søknadsprosesser på ANSAs landsider.

Du blir ofte spurt om å legge ved dette ved søknaden:

      • Oversatt vitnemål til engelsk (evt. spansk, tysk, fransk e.l.)
      • Motivasjonsbrev
      • Anbefalingsbrev

Her kan du se en liste over søknadsfrister eller se forøvrig svarene på ofte stilte spørsmål

8. Finansiering

Det er ofte avgjørende å få støtte av Lånekassen. Dette kan du finne ut ved å sende opptaksbrevet ditt fra lærestedet til Lånekassen.

Les mer om hvor mye du kan få og hvilke studier som er støtteberettiget på Lånekassens sider.

9. Sjekk informasjon om visum, helse og forsikring

Visum: Undersøk om du trenger visum for å studere i landet du skal til. Dette finner du bl.a. informasjon om under landets side på ANSA.no – som for eksempel www.ansa.no/usa Dersom du trenger visum søker du om dette etter du har fått opptaksbrev fra universitetet ditt.

Helse: Dersom du får støtte fra Lånekassen vil du også automatisk være medlem av folketrygden. Dette er viktig, og dersom du ikke får støtte fra Lånekassen bør du søke om frivillig medlemskap. Mer informasjon om folketrygden finner du på NAV.no.

 

Forsikring: Selv om du er medlem av Folketrygden anbefaler NAV at du også tegner en studentforsikring mens du er student i utlandet.

ANSAs studentforsikring er en skreddersydd forsikring for deg som er utenlandsstudent. Les mer om forsikringen på www.ANSA.no/forsikring.

10. Meld deg inn i ANSA!

Alle som har kommet inn på en skole i utlandet kan bli medlem av ANSA.Vi har medlemmer fra videregående og opp til doktorgradsnivå i mer enn 90 forskjellige land!

Hvis noe skulle skje med deg mens du befinner deg i utlandet kan du føle deg trygg på at ANSA er der for deg. Vår sosialrådgiver kan kontaktes både på e-post og telefon. Vi har dessuten en beredskapsplan ved f.eks. ulykker eller naturkatastrofer.

I 27 land har ANSA-studentene organisert seg med et eget styre, og disse landene kalles derfor ANSA-land. Hvert år arrangeres det ca. 450 arrangementer over hele verden i ANSA-regi; alt fra 17. maifeiring og fest til faglig aktivitet av ulik art, og du er selvfølgelig hjertelig velkommen til å delta.

Teksten er hentet fra ung.no, og skrevet av ANSA

Pugg smart før eksamen

Les elevenes og lærernes beste eksamenstips.

– Jeg har ikke fått lest så mye ennå, men vi har vært gjennom pensum i hele år og mange av lærerne har vært veldig flinke til å forberede oss til eksamen, sier Silje Bjerknes til NRK.

Hun er avgangselev ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg i år.

Verken hun eller medelevene Marte Røkaas, Daniel Løvli og Bendik Edvardsen er spesielt nervøse for eksamen, selv om det har vært russetid.

Det er arbeidet gjennom hele skoleåret som teller, men ifølge elevene kan mye gjøres selv om man har dårlig tid:

  • Få oversikt: Les egne og andres innleveringer. Se på oppgaver som er blitt jobbet med gjennom skoleåret.
  • Hør på læreren: Se på dokumenter fra lærere og få tips og råd fra dem.
  • Samarbeid: Skal man jobbe sammen, må alle være seriøse. Det kan bli litt mye prating med de beste vennene.
  • Pugg: Gå systematisk til verks. Gå gjennom kapitlene og jobb mest med det du kan dårligst.

Are Mikkelsen er lærer i historie, samfunnsfag og norsk ved samme skole. Han mener også at det er mulig å systematisere lesingen de siste dagene før eksamen:

  • Sortér dokumentene: Se hva du har liggende av dokumenter om ulike temaer.
  • Få oversikt: Ikke grav deg ned i detaljer. Prøv heller å få den store oversikten.
  • Hør på læreren: Konsentrér deg om det læreren har gått gjennom.
  • Pugg smart: Pugg knaggene som skaper et system som resten av kunnskapen kan henges på. Skal du for eksempel lese om første verdenskrig, så pugg de viktigste årsakene, det læreren har lagt vekt på av hendelsene underveis og de viktigste virkningene. Mye kunnskap kan henges på hvert enkelt moment.
  • Diskuter stoffet med andre: Det er nyttig å utfylle hverandres kunnskap. Man lærer av å forklare hverandre ulike momenter, men det er viktig å velge riktige lagkamerater.

På selve eksamensdagen:

  • Forstå oppgaven: Les oppgaven nøye. Det er dumt å komme skjevt ut.
  • Bruk tiden: Er du ferdig tidlig, så gå gjerne gjennom teksten setning for setning baklengs for å rette opp feil i språket. Se på det du har svart med et nytt blikk etter en pause.

Teksten er hentet fra NRK, les den opprinnelige artikkelen her. 

Skrevet av: Karin Grønn Madshus

Sunnhet og trening gir gode karakterer

Et sunt kosthold og en aktiv livsstil kan være oppskriften på gode karakterer og akademiske prestasjoner!

Det foreldrene våre fortalte oss var sant; en god og sunn frokost er viktig for å prestere på skolen. At fysisk helse, kosthold og livsstil er avgjørende for hvor godt hjernen vår fungerer er noe vi i generasjoner har godtatt som innlysende, men som kun i de seneste årene har blitt dokumentert og påvist av forskning.

Sunn frokost tripler sjansene for en god karakter
I 2014 publiserte to forskere fra Universitetet i Agder en studie som viste en klar sammenheng mellom livsstil/kosthold og skoleprestasjoner blant 15-17-åringer i videregående skole. De elevene som spiste regelmessig og sunt, og som trente regelmessig, hadde større sannsynlighet for å få gode karakterer (4, 5 eller 6), skriver Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

– Vi ser en tydelig sammenheng mellom det å prestere på skolen og det å ha sunne levevaner. Å spise sunne matvarer, trene og bruke sykkel eller beina til og fra skolen, er viktig for å gjøre det skarpt på skolen, sier Tonje Holte Stea, en av forskerne bak studien, til NRK.

Studien viste at sannsynligheten for å få en høy karakter (5 eller 6) var hele tre ganger så stor for de som spiste frokost hver dag enn for de som av og til hoppet over morgenmåltidet. Også usunne kostholdsvaner ga utslag i studien, og for de som drakk brus og/eller spiste salt snacks mer enn fire ganger i uken ble sannsynligheten for en høy karakter halvert.


Idrett i studietiden gir bedre karakterer

I den norske studien kom det også frem at jevnlig fysisk aktivitet og det å sykle eller gå til skolen økte sjansene for å få en god karakter. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner ble nylig fremhevet i en spansk studie fra 2016 som tok for seg studenters karakterer og deres deltakelse i idrettslige aktiviteter.

Studien, som ble utført ved universitetet Carlos III de Madrid og som omtales av Science Daily, viste at studenter som tar del i idrettslige aktiviteter i løpet av studietiden i snitt får karakterer som er ni prosent høyere enn de som fullfører graden uten å ha bedrevet idrett i studietiden.

– Våre endelige resultater viser at deltakelse i regelmessige, offisielle idrettsaktiviteter har en positiv påvirkning på de akademiske prestasjonene til studentene ved Carlos III de Madrid-universitetet, konkluderer forfatterne av studien.

 

God kondisjon = Høyere IQ
Mens den spanske studien fokuserte på idrett i studietiden, har en svensk studie fra Göteborgs Universitet sett på sammenhengen mellom generell fysisk form og IQ-nivå hos unge menn. Over 1,2 millioner vernepliktige svenske menn født mellom 1950 og 1976 inngikk i studien, noe som gjør den til den største av sitt slag i verden.

Resultatene ble publisert i 2009 i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), og fastslår at de av de vernepliktige som gjorde det godt på kondisjonstester også skåret høyere på IQ-tester. Et av hovedfunnene var at det er kondisjonsnivået og ikke muskelstyrke som har sammenheng med logisk tenkning og språklig oppfatningsevne.

– Å ha god kondisjon betyr at man også har god hjerte- og lungekapasitet og at hjernen får mye oksygen. Det kan være én av grunnene til at vi ser en tydelig sammenheng med kondisjon, og ikke med muskelstyrke, sier professor og overlege Michael Nilsson, som er blant forfatterne av studien, i en pressemelding på universitetets nettside.

De svenske forskerne kom frem til at det er miljøfaktorer og ikke gener som er forklaringen på sammenhengen mellom kondisjonsnivå og IQ, og ved å følge opp deltakerne i studien videre i livet kunne de slå fast at de som hadde god kondisjon ved 18-årsalderen i større grad fullførte studier ved universiteter eller høyskoler, og at de oftere endte opp i høytstående yrker senere i livet.

 

Tenk selv – svarene vil gi seg til kjenne
Selv om alle de overnevnte studiene viser sammenhenger mellom kosthold og livsstil og prestasjoner i skolen, er mange slike studier lagt opp slik at man ikke kan si helt sikkert hvilke (om noen) av faktorene som er årsaken, og hva som er utfallet. Kanskje er det slik at de som er skoleflinke eller har høy IQ også har lettere for å se nytten av fysisk aktivitet og et sunt kosthold, og at de derfor trener oftere og spiser sunnere.

Foruten kondisjonstrening, idrettslige aktiviteter og å spise en god frokost, finnes det en rekke andre grep man kan ta for å forbedre sin fysiske – og dermed mentale – form. Man bør sørge for å få nok søvn (8-9 timer), drikke mye vann (minst 1.5 liter om dagen), og å begrense inntaket av rusmidler (deriblant alkohol, tobakk og koffein).

Argumentene for at et sunt kosthold og en aktiv livsstil fremmer våre kognitive evner blir stadig sterkere, men muligens trenger man ikke å lete lengre enn i sin egen kropp for å finne tilstrekkelige bevis for dette. Uansett hvor mange forskningsrapporter og ekspertuttalelser som dukker opp, vil det alltid være du som har det beste utgangspunktet for å vite hva som er optimalt for deg selv.

Føler du deg vel etter en periode med regelmessig trening/aktivitet? Er du mest skjerpet etter et fast-food måltid eller etter en god og sunn middag? Er sukkerkicket (og det påfølgende blodsukkerfallet) fra smågodt verdt det når du skal lese pensum, eller er det bedre å knaske på en nøtteblanding? Kjenn etter og lytt til kroppen og sinnet ditt. Mest sannsynlig sitter du allerede på fasiten for hva som er din oppskrift på suksess.

Teksten er hentet fra tautdanning.no, les den opprinnelige artikkelen her.

 

Forfatter: Trygve Norum-Lunås

Slik gjør du studietiden billigere

Å være student kan bli en dyr affære. Her er rådene som hjelper deg med å begrense utgiftene.

Artikkelen er hentet fra www.tautdanning.no, les den opprinnelige artikkelen her. 

Det koster å være student. Til tross for at man får et stipend for å studere og at selve utdanningen ved offentlige høyskoler og universiteter er gratis, så er det få studenter som klarer seg på utbetalingene fra Lånekassen alene. En del får støtte hjemmefra, og mange ser seg nødt til å jobbe ved siden av studiene.

Foruten å skaffe seg en ekstra inntektskilde, er det en hel del grep man kan ta for å stramme inn og få bedre kontroll på økonomien som student. Her er noen av våre beste tips.


Få oversikt: Lag et budsjett
Det første steget mot en mer ryddig studentøkonomi er å lage seg et budsjett. Det kan for noen høres dønn kjedelig og innviklet ut, men det er ikke verre enn at man skriver ned hvor mye penger som går inn på kontoen hver måned – og hvor mye som går ut.

Den store gevinsten ved å lage et budsjett er at man får oversikt over økonomien sin og kan finne ut av hvor mye man går i underskudd eller overskudd. Og jo mer detaljerte postene i budsjettet er, desto bedre oversikt får man. Hvilke utgiftsposter er de største? Hvilke er det lettest og lurest å kutte ned på?

Bolig: Den største utgiftsposten
For de fleste studenter er husleien (evt. lån- og rentekostnader) den største utgiftsposten. Det kan være mye å spare på å finne seg et billigere sted å bo, men i hvilken grad det er optimalt å flytte vil avhenge av situasjonen til hver enkelt student.

Bor man allerede i et kollektiv som man trives godt i, så er det ikke sikkert at det er verdt å flytte derifra bare for å spare noen hundrelapper i måneden. Det er imidlertid alltid lurt å holde øyne og ører åpne, og gjøre seg noenlunde kjent med hvilke alternativer som finnes – og til hvilke priser.

I mange studiebyer leier Studentsamskipnaden ut hybler til rimelige priser. Om du ikke allerede gjør det, kan det også være mye å spare på å bo i et kollektiv sammen med andre studenter.


Dropp bilen – bruk beina
Den lille andelen studenter som har egen bil vil, i tillegg til bolig, ha en annen stor utgiftspost på budsjettet. Foruten bensin (med mindre man har EL-bil) kommer en hel rekke utgifter knyttet til bilen, som årsavgift, forsikring, parkering og ikke minst service og reparasjoner.

Om man er ute etter å bedre økonomien som student og ikke er helt avhengig av å ha egen bil, så bør den vurderes solgt. Og til de som måtte vurdere å gå til anskaffelse av bil i studietiden: Tenk deg godt om, og gjør regnestykket før du bestemmer deg.

I mange byer får studenter rabatterte priser på offentlig transport, og dersom man skal tilbakelegge store avstander kan buss, tog og/eller trikk være gode alternativer. Ellers så kommer man langt også med ens eget transportmiddel, beina. Særlig om man har en sykkel til hjelp.


Hverdagskjøpene: Mange små summer vokser seg fort store
Mens de store utgiftspostene gjør seg svært synlige i et budsjett, og derfor blir gode kandidater til å kutte ned på, kan de mange små beløpene fort snike seg unna. Det kan imidlertid være store summer å spare også på de små hverdagskjøpene.

En kaffekopp her, en sandwich der. Valget om å slenge med en pakke tyggegummi eller en sjokoladebar mens du står i køen på Rema. Om du kan kutte ut bare én av de tingene, og spare tjue kroner om dagen, vil du forminske forbruket ditt med 7 300 kroner i året. En femtilapp om dagen, som gjerne tilsvarer prisen for en lunsj eller middagsrett i kantina, utgjør 18 250 kroner i løpet av ett år.

Det samme prinsippet gjelder for andre faste (og spontane) kjøp. Bruk litt mindre nå, spar mye i lengden. Også ved å konsekvent gå etter de billigste alternativene eller merkene i butikken, kan man spare kroner, femmere og tiere både her og der, og i den store sammenhengen få studielånet til å vare litt lenger.

 

Utforsk bruktmarkeder, tilbud og rabatter
Man kan gjøre store besparinger ved å begrense forbruket sitt, men visse innkjøp er vanskelige å unngå, og er noen ganger nødvendige. Enten det gjelder pensumbøker, møbler, matvarer eller klær, kan det være store summer å spare dersom man vet hvor man skal lete.

Bruktmarkeder og -butikker kan være gullgruver for en student som vil spare litt penger. I de fleste større byer finnes en Fretex-butikk og/eller en lokal bruktbutikk, og på nettet finnes en rekke bruktmarkeder, som kjøp & salg-sider på Facebook, Finn.no, og Ibok.no. Mens man på Facebook og Finn.no kan finne alt fra møbler til klær, er Ibok.no et nettmarked for brukte pensumbøker – noe som kan spare en for store summer hvert semester.

I tillegg til bruktmarkedene bør man utforske de mange tilbudene og rabattene man får tilgang til som student. Ved å vise frem gyldig studentbevis kan din neste hårklipp, kleshandel, restaurantbesøk eller det neste glasset med øl på byen bli litt billigere. På nettsteder somStudenttorget.no, Gjerrigknark.com og Mecenat.com kan du finne en rekke tilbud og studentrabatter.

Fyll magen uten kostnad
Også maten du spiser som student kan i visse tilfeller bli gratis. Om man følger med på de riktige kanalene, som korktavler og informasjonsskjermer, kan man komme over forelesninger, seminarer eller bedriftspresentasjoner som lokker med for eksempel gratis lunsj eller et pizzastykke til de som møter opp. Er du heldig er det til og med et interessant tema som tas opp.

For de eventyrlystne har man også fenomenet kjent som «dumpster-diving», som innebærer å lete etter kastede – men fullt brukbare og/eller spiselige – varer i søppeldunker og kontainere. Selv om begrepet kan tenkes å omfatte all slags søppelberging, foregår dumpster-diving oftest i kontainere og søppeldunker som brukes av dagligvarebutikker. Butikkene er nemlig lovpålagt å kaste mat som er i ferd med å gå ut på dato, og søppelet deres består ofte av fullt spiselige og tidligere høyt verdsatte varer. Ettersom en søppelkontainer (og dens innhold) anses som privat eiendom bør man forhøre seg med butikksjefen eller eieren av søppeldunken før man dykker nedi.


Få ting gratis (ja, gratis)
Hva er vel bedre enn billige brukte ting på tilbud når man vil spare penger? Hva med ting som er helt gratis?

Finn.no har en egen kategori for ting som gis bort, og på Facebook kan man i tillegg til de mange kjøp & salg-gruppene også finne sider dedikerte til gjenstander som gis bort gratis. Ved å sjekke slike sider litt jevnlig – og være raskt ute når man kommer over noe man gjerne vil overta – kan man både innrede hybelen og oppdatere klesskapet uten å bruke en krone.

Når det kommer til pensumbøkene finnes det også et kostnadsfritt alternativ for de som er tidlig ute: Biblioteket. En del biblioteker, særlig de som er tilknyttet høyskoler og universiteter, har mye faglitteratur i hyllene. Hvor mange kopier de har av hver bok kan imidlertid variere stor og være begrenset, så det gjelder derfor å være tidlig ute – eller å sette seg på venteliste – dersom man vil sikre seg gratis pensum.

9 gode råd for den travle eksamenstiden

Begynner tiden å renne ut? Her er noen gode tips og råd for å hjelpe deg med innspurten før eksamen

 

Er eksamen rett rundt hjørnet? Er du bekymret for at du ikke er godt nok forberedt? Begynner tiden å renne ut? Her er noen gode tips og råd for å hjelpe deg med innspurten før eksamen

Eksamenstiden brer seg atter en gang over studentene som flokker seg til lesesaler landet rundt for å komme i gang med eksamensforberedelsene. Er du student selv? Da merker du kanskje hvordan dagene har en tendens til å komme løpende for så å forsvinne igjen fortere enn du rekker å lese. Du leser og leser, regner og regner, men blir aldri helt klar. Kanskje begynner panikken og stresset å gripe fatt i deg. Kanskje har du liten oversikt, lite tid og veldig mye pensum du må komme deg gjennom. Hvordan skal dette gå da?

9 gode råd for eksamensforberedelse

1. Få oversikt!
Før du begynner med noe annet er det viktigt at du lager deg en oversikt over pensumet. Les pensumlisten, se i innholdsfortegnelsen, bla gjennom forelesningsnotater og se i gamle eksamensoppgaver for å få et overblikk av hva du kan forvente deg til eksamen og hvilke deler av pensum som det legges størst vekt på.

2. Prioriter.
Enten du har kort eller lang tid igjen er det en god idé å prioritere pensumet i hvilken rekkefølge du skal lese. Hva er viktigst å få med seg? Hvilke deler av pensum bygger på hverandre? Har du liten tid bør du selvsagt prioritere det som det legges størst vekt på i faget og kanskje prioritere ned de delene som krever for mye tid i forhold til hvor mye de teller. Her kan du også prioritere ved hvor dypt i materie du skal gå for de ulike temaene.

3. Lag en leseplan og følg den.
Når du har fått en oversikt over pensumet og gitt det en prioritert rekkefølge kan du lage deg en plan for hvordan du skal komme deg gjennom pensumet i den tiden du har igjen før eksamen. Vær realistisk når du lager planen. Hvis du lager en overoptimistisk plan vil du fort bli hengende etter planen og bli enda mer stresset.

4. Finn en effektiv og passende leseteknikk.
Hvordan du bør lese til eksamen er veldig avhengig av både hvilket type fag det er og hvilke metoder du lærer mest effektivt. Er det et matematikkfag kan det hende du lærer best ved å gjøre så mange eksamensoppgaver som mulig. Er det mer et lesefag kan det hende det fungerer best for deg å skrive ned stikkord i et tankekart mens du leser og kanskje deretter diskutere temaene med medstudenter. Finn ut hvordan du lærer best.

5. Få bort alle distraksjoner.
Har du liten tid må du også utnytte den effektivt, da kan du ikke sitte å surfe på facebook, ha time på time med sosiale kaffepauser eller ha tv på i bakgrunnen. Finn deg en god og stille leseplass og fjern alle distraksjoner. Print ut det du trenger og legg pcen igjen hjemme, eventuelt bør du kanskje vurdere å tidsblokkere de nettsidene som distraherer deg hvis du må ha pcen med. Nå er det eksamenspensumet som er i fokus!

6.Lær deg memo-teknikker.
Disse teknikkene er ekstremt nyttig hvis du skal memorere mye på kort tid, noe mange eksamener vil kunne kreve. Den har selv reddet meg ved flere eksamener. Kort fortalt handler det om å trekke ut gode stikkord fra pensum og skape en visualisjon av disse stikkordene.

7. Lær deg litt om mye, fremfor mye om litt.
Har du liten tid vil det stort sett alltid (ihvertfall etter egen erfaring) lønne seg å lære litt om mye fremfor å prøve å lære mye om litt. Eksamen skal dekke mange ulike temaer. La oss si at det 5 temaer på eksamen. Hvis kan veldig mye om et av temaene, men nesten ingenting om de andre så har du 20 % og har strøket. Kan du derimot svare bare litt på alle teamene vil du få litt poeng på alle oppgavene og få større utelling.

8. Ta pauser, tren og få frisk luft!
Dette er et viktig og veldig undervurdert punkt. I eksamenstiden blir gjerne kostholdet mer ensformig, dagene blir lengre og en sitter gjerne mye mer inne og leser. En treningsøkt innimellom dette og selv bare en liten 5-10 minutters pause med frisk luft hver time gjør underverker for lesingen. Du blir mer effektiv og hjernen din blir mer våken. Jobb godt i de periodene du har satt av til å lese og ta pauser med god samvittighet!

9. Kom i gang nå!
Hva venter du på? Steng nettleseren og kom i gang nå!

 

Teksten er hentet fra malbevisst.no, les den opprinnelige artikkelen her. 

Anbefalte student-apper

Nytt eller første studieår? Her er appene du bør laste ned først som sist.

Studenthybler i det ganske land fylles nå opp av unge mennesker som står klar til å gyve løs på noen år med pugging, regning, trasking, matlaging, klesvask, øldrikking og alt annet som hører studentlivet til.

Det er mye å holde styr på og mye som er nytt (særlig om du nettopp flyttet hjemmefra), og budsjettet vil for mange være begrenset.

I denne artikkelen finner du appene som kan være gode hjelpemidler gjennom hele studieåret.

Busser, trikker, tog …

De fleste studerer i en by de ikke har bodd i før, og som student kan det fort bli litt for råflott å skaffe seg bil eller kjøre taxi.

Derfor bør du med en gang finne appen som gir deg oversikt over bussruter, muligheter til å kjøpe billett og lignende.

Studerer du i Oslo, er det for eksempel Ruter-appene som gjelder, i Bergen er det Skyss, mens du i Trondheim bruker AtB.

Selvsagt kan det også være smart å bruke Finn-appen for å sikre seg en rimelig sykkel i nærheten av der du bor ved å lage et varsel.

Finn frem på campus

Hvor er forelesningssal E5, Orakel-tjenesten eller grupperom 154a? Det kan det være tøft å finne ut av de første ukene på universitetet.

Mazemap er en norskutviklet, innendørs karttjeneste som kan geleide deg frem til riktig rom. I skrivende stund fungerer den blant annet på NTNU i Trondheim, Universitetet i Tromsø, Universitetet og Høgskolen i Bergen, Universitetet i Stavanger og Handelshøyskolen BI.

Mazemap for Android (Play butikk, gratis)
Mazemap for iOS (App store, gratis)

Del på utgiftene i kollektivet

Mange studenter bor i kollektiv og deler både bad og kjøkken med andre. Samt utgifter til husleie, bredbånd, mikrobølgeovn, håndsåpe, middagen på fredag og hva det måtte være.

For å holde styr på hvem som har lagt ut for hva og hvem som skylder til hvem, finnes det kjekke apper til den slags også.

Selv liker vi godt Settle Up, som finnes både for iOS, Android og Windows Phone.

Full oversikt over timeplanen

De fleste studenter har en timeplan som gjentas hver uke, der de ulike sesjonene gjerne befinner seg i forskjellige grupperom eller auditorier.

Kjekt er det derfor at det finnes apper for å holde styr på når man skal være hvor.

Om du går på en institusjon som benytter seg av TimeEdit, kan Timetable Reader være en kjekk nedlasting, som gjør det enkelt å søke opp fagene man tar og få laget en god timeplan.

Andre muligheter er for eksempel The homework app (iOS), som også tilbyr timeplanen som en del av varslingsmenyen, eller Student agenda(Android), som også lar deg holde oversikt over karakterer du har fått i ulike fag.

Samle alle notater på ett sted

Det har med årene kommet flere gode løsninger for deg som vil samle alt du har av notater på ett sted, enten det dreier seg om forelesningsnotater, bilder av plakater, handleliste til fredagens vorspiel eller hva det måtte være.

Den kanskje mest kjente løsningen er Evernote, som finnes i en gratisversjon; dog med en del begrensninger. Vil du ha alle funksjoner, koster det 600 kroner i året.

Gratis er imidlertid Microsofts konkurrerende produkt, OneNote, som også er godt integrert med resten av Office-pakken. Løsningen byr på mange kjekke ting, som å kunne sende ting på e-post slik at det dukker opp i notatblokka på OneNote, dele notatblokker med andre og mer til.

Er du mer glad i å forholde deg til lister, kan vi anbefale løsninger som Wunderlist og Google Keep. De og flere finner du i artikkelen om de beste huskeliste-appene.

Gjør mobiltelefonen til en skanner

Selv om stadig mer informasjon nå kommer i digital form, er det ikke fritt for at du får et og annet A4-ark som må tas vare på som referanse.

Da er det kjekt å kunne bruke mobiltelefonen som skanner, slik at du raskt kan lagre det som står der på egnet sted. Mange slike apper lar deg dessuten ta bilder av tavler og whiteboards, for så å korrigere skjeve vinkler og den slags slik at innholdet blir mer lesbart.

Gode alternativer her er for eksempel Microsoft Office Lens (iOS, Android, Windows 10 Mobile), Evernote Scannable (iOS) og CamScanner (Android).

Pugg ting med flash-kort

Flash-kort er en mye anvendt studieteknikk for å sikre at detaljene sitter, der man lager kort med spørsmål på én side og svar på den andre.

Men du klarer deg fint uten penn og papir – dette kan du selvsagt også ha på mobilen, enten du lager dem selv eller gjenbruker kort andre har laget.

Quizlet er en slik tjeneste, som lar deg teste deg selv innenfor en rekke emner, eller lage egne oppgaver selv. Den kjente språktjenesten Duolingo lanserte nylig Tinycards (iOS); en lignende tjeneste.

Konsentrer deg bedre med lyd

Det er ikke nødvendigvis slik at den høytidelige stillheten på en lesesal er det optimale når du skal lese til en prøve. Mange trenger litt støy rundt seg, eller omvendt – der man gjerne vil ha en monoton summelyd fremfor et tilfeldig lydbilde fra de andre i kollektivet. Slike apper kan gjerne også hjelpe deg til å slappe av eller sovne om kvelden.

Norske Sleep Bug gir deg et rikt utvalg av lydeffekter og er tilgjengelig på alle mobilplattformer. Du vil også finne mange alternativer om du søker på «white noise» i app-butikkene.

Verdt å nevne er også tjenesten Brain.fm; et resultat av 13 år forskning på sammenhengen mellom lyd og hjernebølger, der du kan få spesialtilpassede lyder som kan gjøre deg mer konsentrert, få deg til å slappe av eller lignende.

Finn de beste joggerundene

Mellom all Grandiosaen og timene på lesesalen er det godt å bevege seg litt, men i ny by er det ikke alltid så rett-frem å finne passe lange joggeløyper.

Vi holder fortsatt en knapp på Endomondo når det kommer til de sosiale aspektene med en treningsapp. Her kan du nemlig finne løyper i nærheten av deg som andre har løpt eller syklet, og så er det eventuelt bare å jakte på den lokale rekorden.

Tjenesten er tilgjengelig både på iOS, Android og Windows Phone.

 

Spar penger ved å handle på tilbud

Som kjent har man sjelden veldig god råd som student, så å følge med på tilbudsblekkene fra butikkene og tilpasse ukesmenyen deretter kan være et kjekt sparetips.

Men i stedet for å bla igjennom tykke bunker fra postkassa, kan du også laste ned en app som samler alle tilbudsblekkene. Mattilbud er tilgjengelig både for iOS, Android og Windows Phone.

Spar datatrafikk med WiFi-passord i lomma

Om du har gått for et rimelig mobilabonnement, er det begrenset hva du kan foreta deg av sprell på telefonen når du ikke er koblet til et trådløst nettverk.

Den svenske tjenesten Instabridge gir deg over tre millioner WiFi-passord i lomma, slik at du kan surfe uten kostnad selv når du ikke er hjemme eller på studiestedet.

De som bruker tjenesten kan også legge til passord for å gjøre tilbudet enda bedre.

Hold kontakten med Slack

Du kommer neppe til å gjøre alle oppgaver alene, og ofte kan du være del av flere grupper i ulike fag.

Da kan det være lurt å avtale et samhandlingsverktøy med de andre. Selv er vi svært glade i Slack, som også kan brukes gratis.

Tjenesten fungerer som en slags moderne variant av IRC, der du kan lage ulike kanaler og prate med andre brukere. Kjekt for å si i fra om at du kommer for seint, dele dokumenter dere jobber med eller andre ting som hører studentlivet til.

Teksten er hentet fra dinside.no – les den opprinnelige artikkelen her. 

Skrevet av: Pål Joakim Olsen

Dette betyr statsbudsjettet for studenter

Regjeringen foreslår blant annet å øke studielånsrenten med 0,35 prosentpoeng.

Torsdag la finansminister Siv Jensen frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017.

For studenter inneholdt budsjettet forslag til endringer som går både i positiv og negativ retning, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

For det første foreslås det å følge opp fjorårets plan om å trappe opp studiestøtten til elleve måneder, hvor støttetiden utvides med en uke hvert år frem til 2020.

– For neste år vil endringen gi en ekstra uke med studiestøtte, noe som tilsvarer 2,3 prosent økning, så isolert vil det ikke gjøre store utslag for studentlommeboken, sier Sandmæl.

På den andre siden la regjeringen frem et forslag om å øke studielånsrenten med 0,35 prosentpoeng.

DNBs forbrukerøkonom har regnet på hva en slik endring vil utgjøre i kroner for en student med et gjennomsnittlig stort studielån. Hun har dermed tatt utgangspunkt i at studenten var ferdig med studiene våren 2016 og har et lån på 250.000 kroner med 20 års nedbetalingstid.

Gir ekstraregning på 500 kroner i året

Med dagens rentesats på 1,76 prosent vil total tilbakebetalingssum være 296.639 kroner. Dersom denne økes med 0,35 prosent vil tilsvarende beløp være på 306.662 kroner. Det vil altså gi studenten en ekstraregning på rundt 10.000 kroner totalt, eller 500 kroner i året, ifølge Sandmæl.

Norsk studentorganisasjon (NSO) jubler over elleve måneders studiestøtte, men mener det er feil dersom opptrappingsplanen skal finansieres med økning i studielånsrenten.

– Vi er kjempepositive til at forslaget om elleve måneders studiestøtte endelig er inne i budsjettet, og dette er noe studentene kommer til å merke forskjell på. Vi ønsker likevel ikke at det skal finansieres med en økning i renteforslaget, sier leder Marianne Andenæs i NSO.

Hun påpeker at studielånet skal være et gunstig lån for å sikre at alle kan ta utdanning.

– Med en slik endring kan vi risikere at det blir forskjeller i hvem som vil kunne ta opp lån for å studere, sier Andenæs.

Flere studentboliger og økt frikortgrense

Alt i alt inneholder statsbudsjettet imidlertid flere positive enn negative sider for studentene, mener NSO-lederen.

Hun trekker frem regjeringens forslag om å videreføre satsingen på byggingen av flere studentboliger ved å bevilge penger til bygging av 2.220 studentboliger.

– Det er ingen tvil om at behovet for studentboliger fortsatt er stort. I høst sto over 10 000 studenter i kø hos studentsamskipnadene. Vårt krav er 3000 studentboliger. Vi utfordrer nå samarbeidspartiene til å fortsette å prioritere studentene i sine forhandlinger med regjeringen, sier Andenæs.

Sandmæl trekker frem forslaget om økt frikortgrense fra 50.000 kroner i år til 55.000 kroner neste år som positivt for studentene.

– Det er vanskelig å leve av studielånet alene. Dermed er dette en god nyhet for dem som sper på med en jobb ved siden av studiene. Nå kan du tjene 55.000 skattefritt, sier forbrukerøkonomen, og viser til en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for Lånekassen, som viser at det kun er ni prosent av studentene som sier at de klarer å leve på støtten fra Lånekassen.

Reduksjon i stipendandelen for utenlandsstudenter

To siste viktige endringer er forslaget om å avvikle reisestipendet til reiser i Norge og Norden for studenter i høyere utdanning, og forslaget om å redusere stipendandelen i reisestøtten til utenlandsstudenter fra 70 til 35 prosent.

Sistnevnte endring betyr at den totale reisestøtten vil bestå av 65 prosent lån og 35 prosent stipend. Det samlede reisetilskuddet skal etter forslaget være like stort som før. Reisestøtten vil medføre en ekstraregning per år som fordeler seg slik, ifølge Sandmæl:

*For studenter i Europa (utenfor Norden): 1656 kroner

*Afrika: 6802,5 kroner

*Asia: 5682,5 kroner

*Nord- og Mellom-Amerika: 6175,5 kroner

*Sør-Amerika: 7906 kroner

*Oseania: 9009 kroner

– Endringene i reisestøtten vil bety at man sitter igjen med mer lån etter et utenlandsopphold. Vi vil at det skal være attraktivt å ta deler av studiene i utlandet, så dette er et forslag vi vil se nærmere på sammen med samarbeidspartiene, sier Andenæs i NSO.

Teksten er hentet fra e24.no

Skrevet av: Ingvild Sagmoen